Mekanismene bak EFT Copy

Lesson Progress
0% Complete

Det ubevisste sinnet og tankens kraft

Vi skal nå se litt på hvordan vårt sinn fungerer, ettersom det vil hjelpe oss med bedre å forstå hvorfor vi mennesker ofte har problemer, samt hvorfor vi sliter med å løse dem. 

Enkelt forklart kan vi dele vårt sinn inn i to forskjellige systemer, det bevisste sinn og det ubevisste sinn. Det bevisste sinn tar seg av oppgaver som konsentrasjon, oppmerksomhet, resonnering, reflektering, fornuft/rasjonalitet, viljestyrke, tenking og analysering og utgjør cirka 5 %. Korttidsminnet, stedet i hjernen hvor informasjon lagres midlertidig og arbeidsminnet – den delen av hukommelsen vi bruker når vi f.eks. skal huske på en tallrekke – befinner seg også i vårt bevisste sinn. Når du skal lære noe nytt bruker du i stor grad ditt bevisste sinn. 

Det ubevisste sinnet utgjør hele 95% , og styrer dermed hverdagen vår i stor grad sammenlignet med vårt bevisste sinn. Det er i denne delen alt du noen gang har lært og opplevd (erfart) har lagret seg. Foreløpig anslår forskning at langtidshukommelsen, som befinner seg i det ubevisste sinn, har ubegrenset lagringsplass. Denne delen tar seg derfor av alle fysiologiske, automatiske funksjoner som f.eks. fordøyelse og immunforsvar. Det er også her følelser, vaner og uvaner lagres. Det som er spesielt med det ubevisste sinnet vårt er at det ikke eier logisk sans, og responderer dårlig på fornuftige argumenter. Det ubevisste sinn er også svært glad i å stå til tjeneste, men trenger klare instrukser (fra det bevisste sinnet). En annen ting som er spesielt med det ubevisste sinn er at det på lang sikt har vansker med å stå imot (f.eks. fristelser). Dette er noe reklamebransjen i stor grad benytter seg av. 

Forskning viser at vi har mellom 60-80 000 tanker i løpet av en dag, og at 70% av disse er negative. Videre viser forskere at 90% av tankene er gjenganger og at disse ligger lagret i vårt ubevisste sinn. De aller fleste går med autopiloten påskrudd, hvilket betyr at de tillater negative tanker å få plass og tid i sitt sinn, uten å være klar over hvordan dette påvirker både mental og fysisk helse. Det er viktig å skru av denne autopiloten, og begynne å være bevisst på sitt tankesett. Det er viktig å sile vekk de negative tankene som ikke tjener noen som helst hensikt. De tærer både på ditt humør og på kroppen din.

EFT kan hjelpe oss med å bli bevisst på disse negative tankene vi bærer med oss, samt hvordan vi kan frigjøre oss fra dem.

Den viktigste oppgaven til ditt ubevisste sinn er å sørge for at du er i live. Ettersom vi mennesker stort sett ønsker å unngå negative tilstand eller det vi kan kalle ubehag, vil det ubevisste sinn alltid prøve å beskytte deg fra dette. Når du er i en situasjon hvor du opplever ubehag/er i fare – som f.eks. at noen erter deg eller du er i en bilulykke, vil ditt ubevisste sinn lagre denne hendelsen og alt som kan assosieres med hendelsen med merkelappen “negative hendelser = farlig”. Det er viktig å lagre slik informasjon, sånn at vi kan prøve å unngå å havne lignende situasjoner i fremtiden. En utfordring med det ubevisste sinn er imidlertid at det ikke forstår forskjell på fantasi og virkelighet, og det styres ikke av fornuft. Dermed kan man oppleve at bare det å tenke på den negative hendelsen som skjedde eller andre faktorer som trigger dette minnet, er nok til å gjøre kroppen vår stresset. Når du går fra en positiv tanke til en negativ – f.eks. ved at du tenker på den negative hendelsen, skjer det over 1400 kjemiske forandringer i kroppen. Vi går fra å være avslappet og i balanse, til å bli stresset og i ubalanse. I neste avsnitt skal vi se på forskjellen mellom disse to modusene, og hvilke betydning det har for helsen vår og anvendelsen av EFT. 


Kroppens to moduser: “stress versus rest”

Kroppen vår kan være i én av to tilstander til enhver tid. Den ene tilstanden er kjemp-flykt-frys (stress) og den andre tilstanden er reparer/hvil. Hver dag skjer det mange skader i kroppen vår, helt ned på cellenivå, uten at vi vet det. Hos alle mennesker. For at kroppen skal reparere disse skadene – slik at vi kan fungere optimalt både mentalt og fysisk – er det viktig at vi er avslappet, får i oss nok næring, søvn og fysisk aktivitet. Når vi er avslappet kan også kroppens immunforsvar bruke energi på å bekjempe sykdommer (uønskede bakterier) og fordøyelsen passe på at kroppen tar opp den næringen den trenger fra maten du spiser. Når vi derimot er stresset, som f.eks. hvis vi gruer oss til et møte, er for sent ute til jobb, har for mange arbeidsoppgaver enn det vi føler at vi har energi til, blir utsatt for mobbing osv … går kroppen over i stressmodus. Det vil si at energien vi før brukte på hverdagslige og livsnødvendige funksjoner som å bekjempe sykdom, fordøye mat osv. nå brukes til å overkomme den stressende situasjonen. 

Hva vi opplever som stressende er forskjellig fra person til person. Stress oppleves når du føler at du ikke er i stand til å takle den utfordringen du står ovenfor eller at du opplever at du er i fare på en eller annen måte. Hvis kroppen din måtte velge mellom å løpe fra en sulten bjørn eller bekjempe en bakterie i kroppen eller fordøye mat, ville den prioritert å komme seg unna bjørnen først. Årsaken til dette er at det viktigste er at du overlever. Det hadde ikke vært så farlig om du bekjempet bakterien hvis du likevel ble spist av en bjørn. Stressresponsen er en livsnødvendig funksjon og hjelper oss med å overleve. Problemet oppstår imidlertid om vi forblir i stressmodusen over lengre tid, selv etter at den reelle eller “opplevde” faren er over. Med tanke på at det ubevisste sinnet vårt ikke forstår forskjell på virkelighet og fantasi, og alle erfaringer lagres her, er det ikke så vanskelig å skjønne hvordan dette kan påvirke oss negativt. 

Ifølge allopatiske modeller (alternativ behandlingsteori), genererer stressresponsen systemisk betennelse ved å aktivere HPA-aksen (hypothalamus, hypofysen og binyrebarken) i kroppen. I normale situasjoner, vil denne responsen forsvinne så fort overlevelseshendelsen er over (f.eks. så fort vi har kommet oss unna bjørnen). I mange individer ser man imidlertid at denne stressresponsen forblir aktiv (selv om vedkommende ikke lenger er i fare eller i en stressende situasjon – ubevisste sinn skjønner ikke forskjell på virkelighet og fantasi), hvilket gjør at flere stresshormoner som kortisol, noradrenalin og adrenalin, slippes ut i systemet enn nødvendig. Stresshormoner er kjemiske budbringere som sender beskjeder til kroppen om at den er i fare og må kjempe eller flykte (eller fryse om ingen av de to første alternativene er en mulighet). Kroppen oppfører seg med andre ord som om den fremdeles løper fra en farlig bjørn (er i en stressende situasjon). Den repeterte stimuleringen stresshormonene medfører produserer økt aktivering av følelsessenteret amygdala, hukommelsessenteret hippocampus, og andre hjernedeler assosiert med frykt og engstelse. Med mindre disse feedbackloopene forstyrres (ved at kroppen får beskjed om at den er trygg), vil denne stressresponsen, med dens fysiske og psykologiske konsekvenser, fortsette, hvilket kan resultere i kroniske betennelsestilstander (Rancour, 2017, s. 383-384 – Oversatt og redigert av Thea Jordan). Studier har også vist at stresshormonene, spesielt kortisol, er skadelig for kroppen vår i uvanlig store mengder og over lengre tidsperioder. 

Grunnen til at vi har valgt å ta med denne informasjonen om stress vs. reparer i kurset, er for at du skal forstå de negative konsekvensene av langvarig stress og hvordan EFT kan hjelpe med å forebygge helsen vår. Vi skal nå se på hva som skjer i kroppen når vi bruker EFT. Som tidligere nevnt er forskere fremdeles noe uenig om nøyaktig hva som skjer i kroppen vår under EFT, og hvorfor det er så effektivt. For å forstå dette kreves det gode forskningsverktøy og flere store studier. Forklaringen som blir presentert her, er imidlertid den mest kjente foreløpig:

EFT jobber på kognitive og energiske nivåer samtidig. Samtidig som man holder de problematiske symptomene eller tilstanden i fokus, og tapper på de utvalgte akupunkturpunktene, blir et kognitivt skift og en energisk frigjøring produsert. Når man retter oppmerksomheten mot en emosjonell trigger, problematisk hendelse, eller et uforløst traumatisk minne, aktiveres amygdala, hvilket aktiverer en trussel/stress-respons. Når vi samtidig stimulerer utvalgte akupunkturpunkt, sendes deaktiverende signaler ved å redusere aktiveringen mens triggeren fortsatt er mentalt aktiv. Hippocampus registrerer at minnet eller triggeren blir trygt tatt del i, uten en stressrespons, og at de nevrologiske banene som initierer den assosierte stressresponsen er permanent forandret. Å være i stand til å aktivere minnene eller møte på triggere uten limbisk aktivering (stress-respons) blir det nye «normale». 

Hva som skjer i kroppen når vi opplever en stressende situasjon.
Hva som skjer i kroppen når vi tenker på en stressende hendelsen.
Hva vi foreløpig tror skjer i kroppen når vi bruker EFT.