Når vi gjennomfører EFT følger vi en bestemt prosedyre. Den består i utgangspunktet av to trinn. På videregående kurs (om du skulle ønske å lære mer) lærer du en litt utvidet modell, og flere alternative måter å gjennomføre prosedyren på. Den utvidede modellen gjør deg bedre i stand til å jobbe med flere ulike problemområder og finne årsaken til disse problemene. Den utvidede modellen kan være god å ha dersom du ikke oppnår forventet fremgang med den grunnleggende tilnærmingen du lærer på dette kurset. Det er imidlertid ikke nødvendig for å kunne oppnå gode resultater med ganske mange problemer i startfasen.
Grunnoppskriften i EFT på dette kurset er:
Oppsettet består av en affirmasjon som skal sies 3 ganger, mens vi banker på karatepunktet du ser på bildet nedenfor og i videoen “Sekvensen – Eksempel edderkoppfobi” lenger nede på siden.
Du har kanskje lært at affirmasjoner skal være positive. Og det er korrekt – når affirmasjoner er noe du skal si gjentatt ganger til deg selv. I EFT skal imidlertid disse affirmasjonene kort oppsummere/beskrive det vi ønsker å jobbe med. I og med at det vi skal jobbe med er noe negativt (det er jo noe vi ønsker å fjerne/endre) så vil affirmasjonen også ha en negativ vinkling. La oss se på noen eksempler på affirmasjoner.
En affirmasjon er det første elementet når vi skal gjøre EFT. Det er en setning som kort beskriver vårt problem eller følelse. Du husker sikkert fra avsnittet “Mekanismene bak EFT” hvor vi fortalte deg at når vi retter oppmerksomheten mot en emosjonell trigger, problematisk hendelse, eller et uforløst traumatisk minne, aktiveres amygdala, hvilket aktiverer en trussel/stress-respons. Dette resulterer i at det oppstår forstyrrelser i vårt energisystem. Det er disse forstyrrelsene vi skal fjerne med EFT. Men en affirmasjon i EFT har flere funksjoner. Disse er:
Affirmasjonen er satt sammen på en bestemt måte, og består gjerne av to komponenter. Den ene komponenten er (som oftest) lik, uansett hva vi ønsker å jobbe med. Slik ser den ut:
Selv om jeg ………….. aksepterer jeg meg selv og mine følelser fullt og helt.
Dette er standard-innholdet i en affirmasjon. Men dette utsagnet har ingen verdi med mindre vi også beskriver hva som er vårt problem. La oss si vi ønsker å jobbe med flyskrekk. At du rett og slett er redd for å fly. Da kunne denne affirmasjonen vært slik:
Selv om jeg er redd for å fly aksepterer jeg meg selv og mine følelser fullt og helt.
Her beskriver vi, (med oransje tekst) hva det er vi ønsker å jobbe med. Altså frykten for å fly. Men …
Noen ganger kan vi oppleve at EFT ikke fører til bedring fordi vi er for generelle når vi snakker om problemet. Å være for generell er den største feilen en uerfaren EFT’er gjør. De fleste kan for eksempel ønske bedre selvtillit. En generell affirmasjon vil da være:
Det å ha dårlig selvtillit påvirker en på flere livsområder. Kanskje har man f.eks. bare dårlig selvtillit når det kommer til enkelte aktiviteter man ikke er så god på, mens man på andre områder føler seg selvsikker. Et eksempel kan være at man er dyktig på skolen men ikke mestrer ball-sport. Kanskje den dårlige selvtilliten fører til en frykt og nervøsitet rundt det å ha gym på skolen, og at det er der den dårlige selvtilliten ligger for vedkommende. En mer spesifikk måte å tilnærme seg problemet på kan da være
I stedet for å snakke om dårlig selvtillit som en generell følelse av utilstrekkelighet kan det hjelpe å jobbe mer spesifikt med hva selvtilliten dreier seg om.
En annen måte å være mer spesifikk på er å forsøke å beskrive de tankene eller følelsene som er knyttet til den dårlige selvtilliten (problemet). Hvor i kroppen kjenner du at du har dårlig selvtillit? Hvis du skal beskrive denne følelsene – f.eks. har den en form, størrelse, intensitet, farge?
Det kan kanskje virke litt merkelig å skulle beskrive din følelse med en fasong. størrelse og/eller farge. Men husk en ting – det er din oppfatning som er viktig. Vårt ubevisste sinn ser ikke forskjell på virkelighet og fantasi. Derfor er det helt ok, og like effektivt, å beskrive en følelse, en tanke, eller en smerte, ved hjelp av fasong, farge og evt. andre egenskaper.
Da kan man gjøre affirmasjonen mer spesifikk ved å si:
Fordi du nå har beskrevet den dårlige selvtilliten vil ditt ubevisste sinn forstå at det er selvtilliten du jobber med når du sier affirmasjonen. Du trenger derfor ikke å bruke ordet selvtillit eksplisitt for å jobbe med den.
Den samme tilnærmingen kan f.eks. brukes om smerte, angst osv.
La oss vende tilbake til de tidligere eksemplene om flyskrekk. Når vi benytter EFT er det viktig å være spesifikk med hva vi ønsker å endre på. I eksempelet ovenfor brukte vi formuleringen:
Selv om jeg er redd for å fly aksepterer jeg meg selv og mine følelser fullt og helt.
Dette er nok i EFT-sammenheng for generelt. Du må spørre deg selv: hva er det som gjør at jeg er redd for å fly. Det kan være en eller flere av disse:
La oss si at din frykt skyldes at du føler du ikke har kontroll i et fly (noe jeg har hørt fra mange som har kommet for å få hjelp for sin flyskrekk). Da må vi bruke en affirmasjon som beskrive dette. Dermed blir en hensiktsmessig affirmasjon i dette tilfellet slik:
Selv om jeg føler at jeg ikke har kontroll nå jeg er i fly aksepterer jeg meg selv og mine følelser fullt og helt.
På denne måten adresserer vi det som er vår egentlige frykt, og affirmasjonen med tilhørende påminningsfraser (som vi sier i sekvensen) reflekterer dette, og vil dermed ha betydelig bedre effekt.
En fobi er en vedvarende, irrasjonell frykt for visse situasjoner eller objekter (ting), med et intens behov for å unngå slike objekter eller situasjoner. Det kan forekomme i mange varianter. Mennesker som har en fobi er ofte så overveldet av denne frykten, at det setter begrensninger ved deler av deres måte å leve på.
La oss se hva vi kan gjøre for å kvitte oss med en fobi. Mange har kommet for å få hjelp med sin edderkoppfobi, eller andre fobier.
La oss si at frykten din skyldes at de ser ekle ut. Da vil en god affirmasjon være slik:
Selv om jeg synes edderkopper ser ekle ut aksepterer jeg meg selv og mine følelser fullt og helt.
I dette kurset viser vi deg 8 punkter du skal bruke, og litt ulike måter å banke på (se bildet nedenfor og video “Sekvensen – Eksempel edderkoppfobi”).
Det finnes flere punkter, men disse er ikke nødvendig å ha med. Noen terapeuter, selv erfarne, bruker bare disse 8 punktene som beskrives i dette kurset, mens andre terapeuter foretrekker å ha med 6 ekstra punkter.
Karatepunktet er det punktet vi banker på mens vi gjentar affirmasjonen 3 ganger i oppsettet.
Sekvensen er nødvendig å ha med når vi skal oppnå endringer eller fjerne noe uønsket. Det er selve bankingen på punktene i sekvensen som løser opp blokkeringer og gjenoppretter riktig energiflyt i kroppen din.
La oss si at vi har edderkoppfobi. Og at det som gjør at vi føler denne frykten er at edderkopper ser så ekkel ut – altså den første affirmasjonen om edderkoppfobi i eksempelet ovenfor. Affirmasjonen var slik:
Selv om jeg synes edderkopper ser ekle ut aksepterer jeg meg selv og mine følelser fullt og helt.
Det vi skal ta med oss videre til sekvensen, (dette kaller vi gjerne påminningsfraser – fordi de skal minne oss på hvilket problem vi jobber med) er den delen som er i oransje farge. Altså:
synes edderkopper ser ekle ut
Det er dette som skaper forstyrrelser i vårt energisystem – det at vi synes edderkoppene ser ekkel ut. Derfor sier vi denne påminningsfrasen når vi banker på de 8 punktene. I EFT sin spede barndom var det ikke uvanlig å si den samme setningen, mens vi banket på alle punktene. EFT har naturligvis gått gjennom en betydelig utvikling siden den gang, og det er i dag ganske vanlig å si ulike påminningsfraser på ulike punkter. Det som imidlertid er viktig å huske på er at alle påminningsfrasene må ha noe med samme problemstilling å gjøre.
F.eks. slik:
Toppen av hodet: edderkopper ser ekkel ut
Begynnelsen av øyenbryn: synes edderkopper virkelig ser ekkel ut
På siden av øye: Kan ikke fordra en edderkopp
Under øye: bare tanken på en edderkopp gir meg frysninger
Under nesen: de ser så ekkel ut
På haken: edderkopper ser virkelig ekkel ut
På kragebenet: men de kan ikke for at de ser sånn ut, stakkar
Under armen: jeg er glad jeg ikke ser sånn
Ny runde fra toppen av hodet:
Toppen av hodet: jeg synes edderkopper ser ekkel ut
Begynnelsen av øyenbryn: de gir meg frysninger
På siden av øye: jeg får virkelig ubehag når jeg ser en edderkopp
Under øye: det er så ubehagelig å se en edderkopp
Under nesen: fordi de ser så ekkel ut
På haken: men stakkars edderkoppen kan ikke for at den ser så ekkel ut
På kragebenet: jeg er glad jeg ikke ser sånn ut
Under armen: men edderkopper ser ekle ut
Et par av påminningsfrasene kan virke litt rare – f.eks.: “jeg er glad jeg ikke ser sånn ut”.
Det er helt ok å legge inn litt humor – naturligvis avhengig av hva vi jobber med.
NB! Det er ikke avgjørende at de setningene som er sagt her på de ulike punktene, MÅ sies på nettopp de punktene. De kan stokkes om. Det er heller ikke viktig at det er nettopp de setningene som er vist her, som sies. Det er opp til deg hva du sier. Men naturligvis må det være en mening med setningene. Du kan komponere dine egne setninger. Forsøk heller, med eksemplene i dette kurset, å få tak i hvilken tilnærming vi bruker. Hva er det som ligger bak? Hva ønsker vi å oppnå i hvert enkelt tilfelle. Vi må naturligvis adressere selve problemet – men vi kan gjerne legge inn “løsninger” eller “nye vinklinger/reframing” (reframing – se neste avsnitt) i påminningsfrasene.
Når du har sagt de ulike påminningsfrasene mens du har banket deg gjennom de 8 punktene som er beskrevet her, da har du gjennomført det vi kaller for sekvensen.
I eksempelet ovenfor gjorde vi sekvensen to ganger fortløpende etter hverandre. Det er ok.
I dette eksempelet forutsatte vi at flyskrekken kom fordi vi følte vi ikke hadde kontroll i et fly.
Affirmasjonen vi laget var slik:
Selv om jeg føler at jeg ikke har kontroll nå jeg er i fly aksepterer jeg meg selv og mine følelser fullt og helt.
Da kan vi bruke disse påminningsfrasene i sekvensen:
Runde 1:
Toppen av hodet: jeg føler at jeg ikke har kontroll når jeg er i et fly
Begynnelsen av øyenbryn: det er ubehagelig å sitte der, uten å ha kontroll
På siden av øye: jeg føler meg helt hjelpeløs
Under øye: tenk om det skjer noe
Under nesen: jeg setter der i et fly og har null kontroll
På haken: men kanskje er det bra at jeg ikke har kontroll
På kragebeinet: jeg kan jo ingenting om å fly
Under armen: det kunne vært problematisk hvis jeg hadde hatt kontroll …
Runde 2:
Toppen av hodet: … når jeg ikke kan noe om å fly
Begynnelsen av øyenbryn: eller tenk om noen andre hadde kontroll, og fikk panikk
På siden av øye: men det er ubehagelig å sitte der og ikke ha kontroll når jeg er i et fly
Under øye: jeg føler at jeg ikke har kontroll når jeg er i et fly
Under nesen: men kanskje er det best slik
På haken: kanskje er det meningen at det skal være slik
På kragebeinet: jeg kan jo ingenting om å fly
Under armen: pilotene har kontroll …
Runde 3:
Toppen av hodet: … og de vet hva de gjør
Begynnelsen av øyenbryn: derfor velger jeg å slappe av neste gang jeg er i et fly
På siden av øye: jeg velger å sitte meg tilbake og slappe av
Under øye: og overlate til pilotene å ha kontroll
Under nesen: for de vet hva de gjør
På haken: og da kan jeg bare slappe av …
På kragebeinet: … og være passasjer
Under armen: slappe av, og nyte turen, og være en passasjer
Har har vi brukt et engelsk, godt innarbeidet uttrykk. Reframing betyr at vi ser/forstår noe på en ny måte. Problemet (det som er inni rammen) er det samme – i dette tilfelle flyskrekken), men vi endrer måten vi ser det på, altså rammen.
I videoen her kan du høre at vi legger inn en tanke om at det kanskje er bra at du ikke har kontroll i et fly. Siden du ikke kan noenting om å fly. Det kunne til og med vært svært uheldig om du hadde kontroll – fordi du vet jo ikke hva du skulle gjort i et fly dersom det skjedde noe. Det er bedre å overlate denne kontrollen til de som vet hva de gjør – f.eks. kapteinen. Dette kan virke logisk nok. Og kanskje har du allerede vært inne på slike tanker. Det å si slike påminningsfraser samtidig som du banker på disse punktene har imidlertid en helt annen effekt enn bare å tenke eller si dem. I innledningen til kurset fortalte vi deg at det foregår både et kognitivt og et energisk skifte når vi gjør EFT. Derfor har det betydelig bedre effekt å si slike ting mens vi banker på sekvens-punktene.
Så du må gjerne legge inn reframing mens du bruke EFT selv.
Litt senere i kurset skal vi ta for oss aspekter. En frykt/fobi/annet kan nemlig bestå av ulike aspekter.
Dette er en litt spesiell prosedyre, som utføres like etter sekvensen, og som i EFT for ALLE brukes til spesielle hendelser vi ønsker å jobbe med. Gamut-Prosedyren i dette kurset er noe forkortet i forhold til den originale prosedyren – som læres i sin helhet på videregående kurs.
Noen ganger har vi opplevd helt spesifikke hendelser som har satt negative spor i oss, og som i ettertid har gitt oss uønskede konsekvenser. Med spesifikk hendelse tenker vi her på en opplevelse som har satt en støkk i oss på en eller annen måte, og som er av relativt kort varighet – f.eks. ett minutt, eller opptil noen få minutter.
For eksempel …
Som du ser kjennetegnes disse eksemplene av spesifikke, tydelige negative opplevelser som har vært av relativt kort varighet. Da kan vi bruke Gamut-prosedyren slik du lærer den på dette kurset.
Du har sikkert hørt om REM-søvn. Under REM-søvn, beveger øynene seg raskt frem og tilbake under lukkede øyelokk, pusten vår er noe kortere og mer uregelmessig, hjertet slår raskere, og blodtrykket øker. Det er når vi er i REM-søvn vi drømmer. Årsaken til at REM-søvn er viktig, er at dette er når lærings- og hukommelsesområdene til hjernen vår blir stimulert. Å drømme hjelper oss å behandle hendelsene vi har opplevd gjennom dagen, og arkiverer dem på hensiktsmessig måte i vårt hukommelses-senter.
Når vi mottar sensorisk informasjon eller opplever en hendelse på dagtid, passerer den gjennom et emosjonelt filter (amygdala) i høyre halvdel av hjernen. Hvis det ikke er noe følelsesladet, passerer informasjonen deretter gjennom en annen struktur (hippocampus) som behandler informasjonen og lar den passere til venstre hjernehalvdel. Denne opplevelsen lagres deretter normalt i vår hukommelse.
Når vi imidlertid mottar sensorisk informasjon som er negativt følelsesladet (f.eks. noe traumatisk), setter den seg imidlertid fast i sentralnervesystemet, i høyre hjernehalvdel av hjernen. Det blir ikke behandlet i tid og rom, så når påminnelser oppstår, utløses det fastlåste minnet og føles som om det skjer i nåtid. Dette forårsaker flashbacks, påtrengende tanker og mareritt – velkjent for de som har posttraumatisk stress-syndrom (PTSS). Derfor utløses vår stress-respons.
Gamut-prosedyren har likheter med en anerkjent behandlingsform – EMDR. Noe av det som skjer under EMDR er å bevege øynene frem og tilbake. Dette stimulerer begge hemisfærene av hjernen vår. Den gjentatte stimuleringen skaper en “hel hjerne”-opplevelse eller en “integrering” av begge hjerne-halvdelene. Dette har vist seg å ha en positivt effekt på nettopp slike opplevelser som har “satt seg fast” i vårt system.
EMDR kan hjelpe til med å lindre symptomer på PTSS ved å behandle aspektene av de negativt følelsesladede minnene. Informasjonsbehandling antas å skje når minnet er koblet til annen mer tilpasset informasjon. Prosessen med EMDR (og alle typer bilateral stimulering av hjernen) gjør at læring kan finne sted, og deretter lagres opplevelsen / hendelsen med mer hensiktsmessige følelser som gjør vedkommende mer i stand til å håndtere hverdagen uten at stress-responsen aktiveres.
Etter at sekvensen er utført er vi i kontakt med det vi jobber med, fordi vi har snakket om det gjennom påminningsfrasene. Da er det riktig tid å gjøre denne prosedyren.
Mens du banker på Gamut-punktet som du ser på bildet over, gjør du følgende:
Det vi kan se hos pasienter som har et “traume” mens de gjør denne prosedyren er at øynene glipper mens de ruller. De klarer ikke å feste blikket ut mot ytterpunktene gjennom hele sirkelen. Vanligvis ser vi at på ett sted i løpet av rullingen rundt klokken glipper sirkelbevegelsen, f.eks. fra kl. 1 til kl. 4 – istedenfor at øyebevegelsen skulle rullet fra 1 til 2 og så til 3 og til 4. I de fleste tilfellene er ikke pasienten vår klar over at de glipper. De merker det ikke selv. Derfor kan det være en fordel om noen kan sjekke dine øyebevegelser mens du gjør denne prosedyren.
Dersom øynene dine glipper skal du gjenta rullingen på dette stedet, gjerne flere ganger, mens du forsøker så godt du kan å la øynene følge ytterpunktene på urskiven. Gjerne flere ganger frem og tilbake. Altså i eksempelet ovenfor, hvor øynene glapp fra kl 1 til kl 4, så flytt blikket opp igjen til kl 3, til kl 2, og til kl 1. Deretter tilbake til 2, 3 og 4. Gjenta dette flere ganger. Helst til du klarer å rulle øynene helt ut langs ytterkanten på urskiven. Når du har gjort dette så begynn på nytt – hele runden frem og tilbake. Forhåpentligvis klarer du nå å rulle rundt urskiven langs ytterkanten hele veien rundt – og tilbake. Målet er å “viske vekk” denne uregelmessigheten – altså få denne hendelsen til å lagres på riktig måte.